(Du er ikke pålogget) 
 

Pilot Bygdevekstavtaler

Opprett ny søknad på støtteordning

Tilskuddsordning for utprøving av bygdevekstavtaler

Regjeringen vil prøve ut et nytt distriktspolitisk virkemiddel med bygdevekstavtaler. Bygdevekstavtaler skal blant annet bidra til samordning av virkemidler og aktører innenfor eksisterende økonomiske rammer (jf. Prop. 115 S (2021 –2022)). Det er lagt opp til at staten og kommunene i samarbeid er hovedparter i bygdevekstavtalene. Det vil også være aktuelt å invitere andre parter inn i avtalene.

Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD) lyser ut 10 millioner kroner til pilotordningen for utprøving av bygdevekstavtaler. Midlene skal benyttes til at kommunene kan forberede forslag til eventuell avtale med staten (fase 1). Dersom det inngås en avtale med staten, vil deltakende kommuner kunne søke om midler til gjennomføring av bygdevekstavtalene (fase 2 av prøveordningen). Tilskuddsordningen er en prøveordning som vil gå over tre år, med forbehold om Stortingets årlige budsjettvedtak. Det er opp til partene om de ønsker å videreføre avtalen utover denne rammen.

 

Figur: Oversikt over fasene i utprøving av ordningen

Søknadsfrist for fase 1: 30. september 2022.

Søker skal bruke eget søknadsskjema for bygdevekstavtaler på Kommunal- og distriktsdepartementets søknadsportal www.regionalforvaltning.no.  

KDD ønsker at kommunene melder sin interesse innen 15. august 2022 for deltakelse i pilotordningen, med en kort beskrivelse av aktuelle tema. Dette gjøres ved å sende e-post til postmottak@kdd.dep.no. Merk e-post med referanse 22/949.

 

1.Mål for ordningen med bygdevekstavtaler

Det overordnede målet for bygdevekstavtalene er å bidra til bosetting, tilgang på kompetent arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling i de minst sentrale deler av Distrikts-Norge.

 

2.Hvem kan søke?

Kommunene som skal søke om tilskudd må:

  • ha sentralitet 6. Kommuner i sentralitet 4 og 5 kan også delta ved et samarbeid med kommuner i sentralitet 6.
  • vise til dokumenterte utfordringer som demografisk ubalanse, sårbarhet i næringsstruktur mv

Målgruppe for pilotordningen er de minst sentrale distriktskommunene. Kommuner i Finnmark vil bli prioritert. Piloter fra ett annet fylke vil også velges ut. Departementet oppfordrer til samarbeid mellom kommuner. Departementet oppfordrer også fylkeskommuner og statsforvaltere til å bistå kommuner i eget fylke med kommunenes søknader, for eksempel i form av mulighetssamtaler med interesserte kommuner.

 

3.Hva kan det søkes om støtte til?

Med denne utlysningen kan det søkes om støtte til fase 1, som innebærer å: 

  • understøtte ulike deler av prosessen før inngåelse av eventuell bygdevekstavtale
  • oppdatere kommuneplanens samfunnsdel dersom det ikke foreligger på søknadstidspunkt hos de deltakende kommunene
  • utforme utkast til avtale med forslag til aktiviteter, kostnader, aktører og ansvarsfordeling, mål og kriterier for måloppnåelse

Midlene kan for eksempel brukes til å dekke utredningsarbeid eller prosjektledelse, både i form av andeler lønnsutgifter for egne ansatte/ midlertidig ansatte og eller som offentlige anskaffelser av ekstern bistand. Etter vurdering av søknadene vil departementet i tilskuddsbrevet bekrefte hvilke av de anførte utgiftene som kan dekkes av tilskuddet.

Med denne utlysningen kan det søkes om inntil 2 millioner kroner til fase 1 for å forberede avtaleutkast med staten. Midlene kan benyttes i 2022 og 2023. Resultatet av fase 1 skal være utkast til hva kommunene ønsker å gjøre avtale med staten om. Utkastet skal foreligge innen 1. oktober 2023. Endelig utkast avtale skal behandles av de nye kommunestyrene innen 15. november 2023 og ettersendes departementet. 

 

4.Begrensinger for tilskuddet

Det kan ikke gis støtte til, uavhengig av fase:

  • Ordinære driftskostnader i kommunen, frikjøp av politiske ressurser, bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet og/eller private aktører.
  • Kostnader i prosjektet som vil være å betegne som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget.

 

5.Krav til innhold i søknaden

Søknaden skal inneholde:

  • navn på hvilke kommuner som deltar i et eventuelt samarbeid
  • beskrivelse av utfordringer og valg av temaer, jf. også tildelingskriterier under punkt 8
  • en prosjektbeskrivelse for fase 1, inkludert plan for utvikling av avtaleforslag, aktuelle samarbeidspartnere og milepæler
  • samarbeidets organisering samt oppgave- og arbeidsfordeling mellom disse
  • budsjett for fase 1, fordelt på aktiviteter og evt. år

Søknaden må være politisk forankret gjennom vedtak i kommunestyre i samtlige kommuner som deltar i samarbeidet. Én kommune i samarbeidet skal stå som søker på vegne av samarbeidet.

All skriftlig korrespondanse med departementet er i utgangspunktet offentlig. Unntak fra dette er hjemlet i offentlighetsloven. Søkere kan ikke kreve å få unntatt deler av sin søknad fra offentlig innsyn. Departementet gjør denne vurderingen på et selvstendig grunnlag ved en eventuell innsynsbegjæring.

 

6.Forventninger til fase 1

Aktivitetene i fase 1 skal bidra til å utarbeide forslag til avtale med staten. Avtaleforslaget skal inneholde:

  • en beskrivelse av tverrsektorielle tema(er) på tvers av forvaltningsnivåer som kommunene ønsker å samarbeide med staten om å løse
  • en begrunnelse for valg av tema, med utgangspunkt i utviklingsmuligheter og utfordringer for aktuelle kommuner
  • forslag til aktiviteter, kostnader, aktører og ansvarsfordeling, mål og kriterier for måloppnåelse
  • en beskrivelse av kobling til aktuelle regionale og kommunale planprosesser
  • en vurdering av hvordan avtalens mål kan bidra til å nå det ordnede målet for ordningen med bygdevekstavtaler

Dersom det ikke foreligger oppdatert samfunnsdel av kommuneplan hos deltakende kommuner, må kommunene forplikte seg til å lage oppdatert samfunnsdel før avtaleinngåelse med staten. Her har fylkeskommunen en viktig rolle som planfaglig veileder overfor kommunene.

Dersom dialogen fører frem til en avtale, vil det åpnes for medfinansiering for gjennomføring av bygdevekstavtale med staten (fase 2). Finansiering av konkrete tiltak i fase 2 må avgrenses fra driftsfinansiering av kommunale tjenester og ansvarsområder, men kan inkludere finansiering av personell dedikert til oppfølging av avtalen og utviklingsoppgaver som inngår i avtalen.

 

7.Hva skal legges ved søknaden (dokumentasjonskrav)

I vedlegg legges vedtak og saksutredning i kommunestyre fra samtlige kommuner i samarbeidet som viser at søknaden er forankret politisk i alle kommuner. Det skal også legges ved en milepælsplan for fase 1.  

 

8.Tildelingskriterier og omfanget av støtten

Departementet vil vurdere søknadene basert på innsendt søknad, tilhørende dokumentasjon og ev. annen offentlig tilgjengelig informasjon. Departementet vil i tillegg innhente råd fra relevante aktører.

Søknadene vil bli vurdert utfra sammenhengen mellom valgte tema, relevans for deltakende kommuner og hvordan prosjektet bidrar til ordningens overordnede mål. Ved vurdering av søknadene vil det bli lagt vekt på:

  • hvor stor betydning innsatsen kan ha for bosetting, rekruttering av arbeidskraft og fremtidsrettet næringsutvikling
  • hvor viktig innsatsen vil være for den generelle samfunnsutviklingen lokalt
  • hvor nærliggende resultatene kan være i tid
  • gjennomføringsevne i deltakerkommunene
  • i hvilken grad søknaden adresserer tverrsektorielle utfordringer

Departementet vil vurdere om aktivitetene det søkes om støtte til i fase 1 faller innenfor rammen av utlysningen/ordningen, også jf. pkt. 3 Hva det kan søkes om støtte til? og pkt. 4 Begrensinger for tilskuddet. Departementet vil i sin vurdering av tilskuddsbeløpet for fase 1 legge vekt om beløpene det søkes om støtte til står i forhold til aktivitetene og omfanget på prosjektet.

KDD skal godkjenne aktivitet og budsjett for fase 1. Det vil ikke stilles krav til kommunal medfinansiering i fase 1. I fase 2 vil det være aktuelt med kommunal medfinansiering. Dette kan inkludere kommunal egeninnsats.

Det vil bli lagt opp til en enkel underveisrapportering. Dette vil bli nærmere omtalt i tilskuddsbrevene.

 

9.Kontrolladgang og reaksjoner

Departementet kan føre kontroll med at midlene benyttes etter forutsetningene som er fastsatt ved Stortingets behandling og spesifisert i regelverk og tilskuddsbrev, jf. Bevilgningsreglementet § 10. Departementet kan be om ytterligere redegjørelse og dokumentasjon dersom departementet anser det som nødvendig for å fastslå at midlene har gått til å oppfylle formålet med ordningen.

Midlene betales i flere rater etterskuddsvis, basert på dokumenterte utgifter. Dersom tilskuddet ikke benyttes i tråd med forutsetningene og krav i regelverk og tilskuddsbrev , kan departementet kreve hele eller deler av tilskuddet tilbakebetalt, stanse fremtidige utbetalinger.

 

10.Fylkeskommunens og statsforvalters roller

Departementet vil invitere aktuelle fylkeskommuner og statsforvaltere til å delta i en ressursgruppe for ordningen. Her vil særlig veiledningsrollen overfor deltakende kommuner være tema, herunder kartlegging av muligheter, kostnader og mulig samarbeid mellom relevante sektorer og deltakende kommuner i de enkelte avtalene.

Som del av utprøving av ordningen vil departementet i tillegg invitere aktuelle fylkeskommuner og statsforvaltere til å samarbeide om deres roller og bidrag til fase 2, herunder deres bidrag til innholdet i eventuelle avtaler.

 

 

Støtteordninger


Flere utvalg på støtteordninger
De siste ordningene innen