(Du er ikke pålogget) 
 

Kommunalt næringsfond (KNF) i Stranda kommune

Her er lagt inn informasjon som omfattar både kommunalt næringsfond i Stranda kommune generelt og regelverket for den ekstraordinære tildelinga i 2020.

 

GENERELLE VEDTEKTER

for

næringsfond

 

Stranda kommune

2018-2021

  

 

 

 

 

 


Heimel, kapital, avkasting

Næringsfondet vert finansiert av:

  1. Årleg løyving frå Møre og Romsdal fylkeskommune
  2. Renter og anna avkastning av fondskapitalen
  3. Inndraging av løyvingar frå ikkje-gjennomførte prosjekt.
  4. Eventuelle eigne midlar som kommunen har løyvd til fondet

 

Alle renter og anna avkastning skal førast som inntekt til fondet og må disponerast i samsvar med vedtektene. Det er ikkje høve til å opprette fond for berre delar av kommunen. Fondet bør vere mest mogleg næringsnøytralt.

 

Føremål

Kommunalt næringsfond skal brukast til å styrke nyskaping, innovasjon og næringsutvikling i Stranda kommune.

 

Kommunalt næringsfond kan berre brukast til nyetablerarar og bedrifter. Bedriftsretta tiltak (direkte stønad til bedrifter) kan vere i regi av einskildbedrifter eller i form av nettverk mellom bedrifter. Kommunen kan ikkje bruke næringsfondet til generelle, tilretteleggande nærings- og samfunnsutviklingstiltak.

 

Det kan berre gjevast stønad til tidsavgrensa utviklingsprosjekt.  

 

Dei bedriftsretta tiltaka kan omfatte investering i:

  • Produksjonsanlegg og utstyr
  • Profilering/merkevarebygging
  • Produktutvikling
  • Kompetansehevingstiltak (kurs, seminar)
  • Marknadsundersøking
  • Bedriftsutvikling
  • Rådgjeving
  • Nettverksbygging/bedriftsnettverk e.l.  

Stranda tilhøyrer sone III i Virkeområdet for distriktsretta investeringsstøtte, og KNF kan dermed nyttast til investeringsstøtte i maskinar og utstyr. Tildeling frå næringsfondet er etter EØS-regelverk for statsstønad definert som bagatellmessig stønad. Bedrifta har sjølv ansvar for ikkje å ta i mot meir enn beløpsgrensa for slik stønad.

 

Kommunale næringsfond kan ikkje brukast til:

  • Renter, avdrag og refinansiering av lån, kausjon og garantiar
  • Kjøp av aksjar eller investering i eigenkapital, uavhengig av organisasjonsformer
  • Ordinær drift av verksemder. All stønad som ikkje er knytt til konkrete utviklingsprosjekt vert sett på som driftsstønad. I bedrifter vil dette til dømes gjelde vedlikehald og utskifting av gammalt utstyr med nytt utstyr av same type.
  • Investeringar i, eller ordinær drift og vedlikehald av, offentlege oppgåver.
  • Bedriftsretta stønad som er konkurransevridande lokalt
  • Tilretteleggande næringsutviklingsarbeid i regi av kommunen eller andre organisasjonar

 

Investeringar som vert gjorde før søknad om stønad frå næringsfondet er handsama, skjer på eigen risiko for søkjaren.

 

Alle som søkjer må opplyse om kor mange nye arbeidsplasser tiltaket kan skape, eller medverkar til å sikre. Kommunen skal rapportere dette som ein del av årsrapporteringa til departementet.

 

Søknad

Kommunale næringsfond kan berre tildelast på grunnlag av søknad. Alle søknader  skal sendast inn via søknadsportalen www.regionalforvaltning.no , og skal også handsamast av kommunen via denne portalen.

 

Retningsliner for prioritering

Stønad frå næringsfondet skal gå til bedrifter og nyetablerarar som medverkar til vekst ved å

skape nye og/eller sikre eksisterande arbeidsplassar. Unge, kvinner og innvandrarar skal prioriterast.

 

Næringsfondet skal ha utløysande effekt. Dette er eit krav i overordna retningsliner frå fylkeskommunen. Utløysande effekt inneber at:

  • prosjektet ikkje vil bli gjennomført utan stønad
  • ·omfanget av prosjektet vil vere mindre utan stønad
  • prosjektet kan gjennomførast raskare med stønad

Sakshandsamar skal ved framlegging presentere ei skjønsbasert vurdering på dette punktet på grunnlag av samtalar med søkjar, gjennomføringsevne og ev. andre relevante opplysningar om søkjar.

 

Kommunalt næringsfond skal supplere, ikkje erstatte, andre offentlege stønadsordningar for bedrifter.

 

Prioriteringane skal gjerast på basis av dei til ei kvar tid gjeldande føringar frå fylket t.d. «Handlingsprogram for verdiskaping», gjeldande retningsliner for kommunale næringsfond i Møre og Romsdal og i kommunale vedtekter (dette dokumentet). Prioriteringar gitt i strategiske dokument (t.d. strategisk næringsplan og landbruksplan) for kommunen skal også vere retningsgjevande.

 

Dei kommunale vedtektene vektlegg følgjande moment:

 

  • Om tiltaket gjeld etablering av ny verksemd, og/eller inneheld stor grad av nyskaping i eksisterande verksemd
  • Om tiltaket gir betra sysselsetjing, og spesielt for kvinner og ungdom
  • Om prosjektet har utløysande effekt
  • At tiltaket har ein (klar) miljø- og klimaprofil
  • Kvalitet på søknad / forretningsplan / anna dokumentasjon 

 

Vektinga av dei ulike parametrane ovanfor skal gjerast som del av løyvingsprosessen, og kan endrast og tilpassast dei utfordringane kommunen har til ei kvar tid. Men nyetableringar og mindre verksemder (1-10) skal i alle høve ha prioritet ved tildeling frå næringsfondet. Det same gjeld prosjekt som fører til betra sysselsetting for kvinner og ungdom.                                                                                                                                                                        

 

Frist for gjennomføring og reglar for eigeninnsats

Frist for gjennomføring av tiltak som får stønad er 12 månader frå dato tilsegna er gitt.

Søkjar kan be om utsetjing.

 

Ved utrekning av kapitalbehov inngår normalt reine pengeutlegg. Unntaksvis kan eigen

arbeidsinnsats reknast inn i kapitalbehovet. Eigeninnsats for privatpersonar kan i slike høve prissetjast inntil kr 200,- pr. time.

 

Dersom tilskotsmottakaren er eit regnskapspliktig selskap som brukar eigne tilsette i form av eige arbeid, må selskapet kostnadsføre eigeninnsatsen i rekneskapen for at det skal kunne vere del av godkjent kostnadsgrunnlag. I slike tilfelle skal eigeninnsatsen prissettast til 1,2 promille av årslønn, maks. kr 600,- pr. time.

 

Det skal førast timeliste for dokumentasjon.

 

 

Stønadsformer

Frå næringsfondet kan det berre løyvast stønad i form av tilskot, dvs. ikkje lån.

 

Midlane skal ikkje brukast til betaling av renter/avdrag og heller ikkje til teikning/ kjøp av aksjar eller lutar i private verksemder. 

 

Midlane kan ikkje nyttast som garantiar for lån til næringsverksemd (jf. Kommunelova § 51).

 

Stønadsvilkår

Det kan ikkje gjevast tilsegn som går ut over det som til ei kvar tid står inne på næringsfondet. Det kan heller ikkje gjevast tilsegn som legg til grunn løyving frå fylkeskommunen påfølgjande år.

 

Samla løyving frå næringsfondet til private næringstiltak skal ikkje overstige 50% av totale kostnader (dvs. den godkjende kostnadsplanen for tiltaket), og er avgrensa oppover til 150 000 kr. Til nyetableringar kan næringsfondet i særlege høve delta med inntil 75% av finansieringa.

 

EØS-regelverket gir overordna retningsliner for tildelingar av offentleg stønad, m.a. at det maksimalt kan løyvast 200 000 EURO,- til eitt og same føremål i éi og same verksemd over ein periode på tre år, sjå neste avsnitt. Verksemder som tek i mot stønad pliktar difor å opplyse om det er motteke stønad frå næringsfondet ved eventuelle ytterlegare søknader på offentlege midlar innan utlaupet av treårsperioden.

 

Prosjekt som er så store at trongen for midlar er over halvparten av tildelinga frå fondet, bør drøftast med Møre og Romsdal fylke v/Regional- og næringsavdelinga og/eller Innovasjon Norge. Grensa for bedriftsretta stønad følgjer av årleg tildelingsbrev, og omfattar totale kostnader for prosjektet. Prosjekt som har eit totalt kapitalbehov over denne grensa skal sendast til Innovasjon Norge.

 

Utover dette skal ein legge til grunn følgjande føringar:

  • Nyetablering vs. eksisterande bedrifter: Dersom ein står overfor om lag likeverdige val (‘poengsum’) om å løyve til ei nyetablering og ei allereie etablert bedrift som fått tildeling frå fondet dei siste tre åra, skal ein som hovudregel prioritere nyetableringa, sjølv om ein ikkje har nådd tilskottstaket (200 000 EURO) for den etablerte bedrifta. Jf. også pkt. 3.

     

  • Nedre grense for søknad: Nedre grense for å søkje næringsfondet om stønad er at totale kostnader for prosjekt er større enn 50 000 kr.

     

  • Karantene: Det er ikkje absolutte karantenereglar for fondet i den forstand at ein ved tildeling er avskoren frå å søkje på nytt før etter eit visst tidsrom, men det bør vere eit mål å få flest mogleg nye etablerarar som søkjarar. Jf. også neste kulepunkt.

     

  • Overlevingsevne/utviklingspotensial: Alle søkjarar har altså krav på ei vurdering der ein også kan vurdere utsiktene til overleving og utviklingspotensial ved ev. vidareføring av tidlegare stønad. Ei verksemd som tidlegare har fått stønad, men kjem i ein likviditetsmessig vanskeleg situasjon («dødens dal»), kan med andre ord oppnå vidare stønad dersom dette sikrar overlevinga til verksemda. Saksutgreiar kan i slike høve be om naudsynt dokumentasjon.

 

Forholdet til internasjonale avtalar på statsstønadsområdet

Artikkel 61 i EØS-avtalen set som hovudregel forbod mot offentleg stønad til næringslivet. Det er gitt ei rekkje unntak frå dette, t.d. bagatellmessig stønad. Kommunale næringsfond er omfatta av regelverket for bagatellmessig stønad. Det kan gjevast inntil 200 000 euro i slik stønad over ein rullerande treårs periode. Det er søkjar sitt ansvar å opplyse om ev. tidlegare motteken bagatellstønad i søknaden.  

Det kan ikkje gjevast stønad som er i strid med internasjonale avtalar der Noreg er part. Det kan difor ikkje gjevast stønad til primær stålproduksjon, til transport eller til direkte eksportkostnader, inkludert etablering og drift av distribusjonsnettverk.

Det kan likevel gjevast bagatellmessig stønad til følgjande tiltak i samband med eksport:

  • Rådgjeving for å identifisere verksemda sine behov og val av tenester
  • Kompetansehevande tiltak
  • Utarbeiding av eksportmarknadsplan (utført av ekstern konsulent)
  • Studiar eller konsulenttenester som vil vere naudsynte for å lansere eit nytt produkt eller eit eksisterande produkt på ein ny marknad
  • Marknadsundersøkingar/ innhenting av marknadsinformasjon (utført av ekstern konsulent)
  • Deltaking på messer

 

Dersom EFTA sitt overvakingsorgan ESA finn at stønad er gitt i strid med regelverket om offentleg stønad i EØS-avtalen, kan ESA krevje at støtta blir tilbakebetalt.

 

Kunngjering

Høve til å søkje stønad frå kommunalt næringsfond skal kunngjerast i lokalavis og på kommunen sine heimesider. Kunngjeringa må opplyse om målgruppe, føremålet med ordninga, tildelingskriterium, kva opplysningar som trengst i søknaden og eventuell søknadsfrist.

 

 

Tildelingsbrev

Avgjersle om tildeling av tilskot skal vere skriftlig dokumentert i form av eit tildelingsbrev som skal sendast kvar einskild tilskotsmottakar. Tildelingsbrevet skal innehalde:

  • Føremål, dvs. kva tiltak tilskotet skal brukast til
  • Tilskotsbeløp
  • Utbetalingsvilkår
  • Vilkår for bruken av tilskotet og eventuell frist for mottakar til å akseptere vilkåra
  • Krav til rapportering
  • Informasjon om kontrolltiltak som kan bli sette i verk
  • Moglege reaksjonsformer dersom mottakar ikkje opptrer i samsvar med føresetnadene for tilskotet
  • Informasjon om klagerett

 

Tilskotsmottakar skal skriftleg akseptere at tilskotet er motteke med dei vilkåra som gjeld.

 

 

Forvaltning

 

Fondsstyre

Formannskapet forvaltar fondet og er fondsstyre. Avgjerdsmynde er delegert frå fondstyret til rådmannen for unytta midlar sett av til klager ved hovudtildelinga pluss ev. inndregne midlar for prosjekt som ikkje er gjennomførte etter plan. Slike tildelingar må i så fall vere på ein del av reservetildelinga på prioriteringslista frå fondsstyret. Slike midlar kan disponerast utan ny utlysing av fondet.

 

Forvaltninga næringsfondet skal følgje Staten sitt økonomireglement og Forvaltningslova. Det er særleg viktig at ordninga blir gjort kjend, at det blir gjeve klagerett på vedtak, og at det blir skrive tildelingsbrev. Vedtak om tildeling av næringsfond skal vere offentlege.

 

Kommunane kan nytte inntil 5 % av løyvinga til å delvis dekkje eigne administrasjons- og

gjennomføringskostnader ved forvaltning av dei kommunale næringsfonda. Kostnadane skal vere knytt til tilsette som har ansvar for søknadsbehandling, tilskotsforvaltning, prosjektoppfølging og rapportering. Både løn, sosiale utgifter, overhead og reisekostnader kan dekkjast. Beløp sett av til eigne gjennomføringskostnader skal registrerast i RF13.50.

 

Dersom fondsstyret ikkje gir anna melding, skal sakshandsamar automatisk kunne reservere denne summen før forslaget til tildeling frå KNF vert presentert for fondsstyret.

 

 

Tal tildelingar

Stranda kommune har hittil praktisert éi årleg tildeling frå næringsfondet. Så lenge denne praksisen gjeld og dersom nokon i perioden mellom tildelinga frå kommunen og fram til ny tildeling frå Møre og Romsdal fylke etterfølgjande år trekkjer søknaden eller det vert frigjort vesentlege midlar av andre grunnar (t.d. underkjenning av prosjekt med løyving eller manglande gjennomføring), kan næringssjefen bestemme å gjennomføre ei utlysing nr. 2. Krava til kunngjering og handsaming er dei same som ved første gongs utlysing. Ein kan også gjere bruk av delegasjonsfullmakta rådmannen har (inntil 25 000 kr) i slike tilfelle, dersom dette gir ei løysing. I tillegg disponerer næringssjefen såkalla avklaringsmidlar gjennom hoppid.no-satsinga.

 

Rådmannen/næringssjefen får fullmakt til å disponere unytta del av midlar frå hovudtildelinga og/eller av klagepotten til søknader som kjem inn etter klagefristen er ute og før ny tildeling etterfølgjande år. Det skal stillast dei same krava til slike søknader som ved den ordinære søknadsomgangen.

 

 

Plassering av fondsmidlane

Fondsmidlane skal plasserast på renteberande konto slik at midlane er disponible til ei kvar tid. Innbetaling av renter og avdrag vert førte attende til næringsfondet.

 

 

Saksutgreiing

Saksutgreiing til fondsstyret vert utført av administrasjonen. Under saksutgreiinga bør administrasjonen søkje kontakt med fylkeskommunen og andre fagmiljø i teknisk/økonomisk kompliserte saker, eller der  samla kapitalbehov er omfattande,  jf. pkt. 5.

 

Innsynsrett

Ei tildeling frå næringsfondet vil i utgangspunktet vere omfatta av offl. § 2 slik at innsyn kan krevjast. Det er likevel slik at det kan vere unntak frå innsynsretten ut i frå offl. § 13 for opplysningar som er underlagt teieplikt. Dette kan t.d. dreie seg om lovpålagt teieplikt i fvl.

§ 13. Sakshandsamar må i kvart einskilt tilfelle vurdere kva det kan gjevast innsyn i og ikkje.

 

Avslag

Alle avslag på søknader skal grunngjevast, jf. fvl. § 24.

 

Tilsegnsbrev

Kommunen skal etter vedtak sende ut tilsegnsbrev med vilkår for tilsegna. Tilsegnsbrevet skal gi ein frist for ferdigstilling og informasjon om dokumentasjonskrav knytt til utbetalinga.

Tilsegnsbrevet skal gi opplysningar om klagerett, sjå pkt. 8.

Krav til rekneskapsføring og dokumentasjon

Tilskotsmottakar skal føre separat regnskap for bruken av tilskotet. Utbetalingar skal i utgangspunkt skje etterskotsvis mot rapport og regnskap. 

For tilskot over 100 000 kr vert det kravd revisorattestert regnskap og prosjektrapport.  Tilskotsmottakar som ikkje er revisjonspliktig kan få rekneskapen stadfesta av autorisert rekneskapsførar. Kommunane kan etter ei vurdering også krevje attest frå revisor/autorisert rekneskapsførar for tilsegn under 100 000 kr.

 

Utbetalingar

Søkjaren må sjølv be om utbetaling. Dette skal skje på same portalen som når ein søkjer, dvs. www.regionalforvaltning.no . Utbetaling frå næringsfondet skjer etterskotsvis. Ein kan be om delutbetaling eller sluttutbetaling. Næringssjefen kan vurdere delutbetalingar og vilkår for dette,  men det skal ikkje betalast ut meir enn 75% av tilskotet før prosjektet er avslutta og sluttrapport godkjent.  

 

Ved sluttutbetaling må kostnadene dokumentrast og leggast inn som vedlegg til søknaden om utbetaling. Dei må dessutan vere i samsvar med søknad og tilsegn.

 

 

Søknader og rapportering

All forvaltning inkl. søknader og oppmoding om delutbetaling skal skje via sakshandsamings-systemet Regionalforvaltning (www.regionalforvaltning.no). Dette inneber også krav til skriftleg rapportering frå tilskottsmottakar.

 

Stønad vert gitt berre til søkjarar som har gjennomført oppstartsamtale med hoppid-kontoret. Søkjar tek sjølv initiativ til samtalen. I denne samtalen kan søkjar stille spørsmål og få naudsynt informasjon og rettleiing om regelverk og gangen i søknadsprosessen.

 

Søkjar kan inviterast til å halde ein kort presentasjon av prosjektet sitt for fondsstyret.

 

Sakshandsmar skal delta i møte med stønadsmottakar både i startfasen, under og i avslutningsfasen av prosjektet og i ev. møte med Innovasjon Norge.

 

Næringssjefen kan krevje mellomrapportar (t.d. midtvegsrapport) i tilfelle der det er gitt særleg store løyvingar, eller dersom ein av andre grunnar finn det føremålstenleg. Det kan også stillast krav om meir utfyllande informasjon (t.d. ein forretningsplan) enn det som må fyllast ut i standard søknadsskjema dersom det er tale om større/kompliserte prosjekt.

 

Attendebetaling av løyvingar

Dersom kommunen etter at tildelinga vert kjend med at ein søkjar har handla i strid med norsk lov og dette er skjedd i regi av den verksemda det er løyvd stønad til, kan kommunen krevje at pengane vert betalt attende – heilt eller delvis. Kommunen skal heller ikkje betale ut midlar dersom søkjar er under etterforsking av politiet.

 

Klage

 

Vedtak i næringsfondet er å rekne som einskildvedtak [1] etter fvl. og kan dermed klagast på av ein part eller ein person med rettsleg klageinteresse.

 

Klageorgan

Klageorgan er fondsstyret (formannskapet).

 

Dersom ein klage vert oppretthalden av fondsstyret, skal klagen sendast vidare til kommunestyret.

 

Lovheimlar

Det kan klagast etter kommunelova § 59 (lovlegskapsklage), og etter forvaltningslova § 28 (forvaltningsklage, partsklage).

 

 

Klagefrist

Klagefristen for einskildvedtak er etter forvaltningslova § 29 er 3 veker frå det tidspunktet underretting om vedtaket er nådd fram til parten.

 

Rapportering

Kommunen skal kvart år rapportere bruken av det kommunale næringsfondet etter reglar fastsette i tildelingsbrevet. Årsmeldinga skal òg leggast fram for formannskapet.

 

Godkjenning av vedtektene

Vedtektene kan endrast etter vedtak av kommunestyret. Møre og Romsdal fylke v/Regional- og næringsavdelinga skal ha avprent av godkjende vedtekter.



[1] Vedtak som gjeld rettar og plikter til ein eller fleire bestemte personar.

 

 

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

REGELVERK FOR EKSTRAORDINÆR TILDELING 2020

 

Brev frå Kommunal og moderniseringsdepartementet:

 

Orienteringsbrev om styrking av kommunale næringsfond


Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) informerer med dette om forslag til krisepakke – fase 3 for 2020 jf. Prop 127 S. Regjeringen foreslår å sette av 600 millioner
kroner til kommunale næringsfond.

Departementet sender ut endrede forskrifter og oppdragsbrev, etter at krisepakken er vedtatt i Stortinget 19. juni. Det kan komme endringer i rammene og i fordelingen av midlene, som et
resultat av behandlingen i Stortinget. Dette orienteringsbrevet er et grunnlag for planlegging og forberedelser av fylkeskommunenes fordeling til kommunene.


Mål og innhold
Det foreslås 600 mill. kroner i 2020 til et nytt tilskudd på kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling. Midlene skal gå til kommuner som er særlig hardt rammet av
høy arbeidsledighet som følge av covid-19. Tilskuddet skal gå uavkortet videre til kommunene.


Tilskuddet skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Midlene skal benyttes til
bedriftsrettet støtte (støtten må gis i tråd med regelverket om offentlig støtte), og til andre næringsrettede tiltak som kommunene mener er viktig for å motvirke negative virkninger av
covid-19. Ordningen skal være landsdekkende.


Målgruppen er bedrifter og næringsaktører. Bedrifter kan for eksempel få midler til markedsføring, mindre investeringer, opplæring, produktutvikling og nyetableringer.

Fylkeskommunene skal prioritere kommuner som er, eller står i umiddelbar fare for å bli, særlig hardt rammet som følge av virusutbruddet. Det kan eksempelvis være
vintersportssteder hvor store deler av næringslivet har fått sterkt redusert omsetning på grunn av virusutbruddet, og reiselivsavhengige kommuner. Prioriteringene skal bygge på
fylkeskommunenes kunnskap om kommunenes og næringslivets utfordringer. Dette for å gi en god målretting av innsatsen.
Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer. Det vises til at kommunale næringsfond er en
etablert ordning.


Fylkesfordeling og fordelingsmodell
Tabell 1 synliggjøre den foreløpige fylkesfordelingen. Fordelingsmodellen som foreslås er utformet med en distriktsdel og en landsdekkende del. Den distriktsrettede delen skal utjevne
geografiske forskjeller ved å kompensere for ulemper i distriktsområder, og den landsdekkende delen skal legge til rette for vekst og utvikling i hele landet ved at
kommunene realiserer sitt potensiale basert på muligheter og utfordringer.


Distriktsdelen fordeles til fylkeskommunene etter antall innbyggere innenfor virkeområdet for distriktsrettet investeringsstøtte, med høyere vekting av kommuner som skårer lavt på Distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting på 25 pst. per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-Troms), og en høyere vekting av kommuner etter andel sysselsatte innen reiseliv og turisme. Den landsdekkende delen fordeles ved at 40 pst. fordeles likt mellom fylkene og resten med bakgrunn i andel arbeidsledige og innbyggertall. De resterende 60 pst. av midlene i den landsdekkende delen fordeles dermed etter folketall og andel arbeidsledige (NAV-tall per april 2020).


Midlene fordeles 50/50-mellom distriktsdelen og den landsdekkende delen, da dette best ivaretar formålet med tildelingen, samtidig som den har en tydelig distriktsprofil.
Tabell 1 Foreløpig fylkesfordeling av rammene til kommunale næringsfond>


Fylke Mill. kr                            Andel helt ledige ved utgangen av mai
Viken 61,4 6,8
Oslo 34,7 8,6
Innlandet 65,6 5,4
Vestfold og Telemark 40,4 6,4
Agder 34,8 5,9
Rogaland 32,2 6,2
Vestland 75,3 6,1
Møre og Romsdal 42,1 5,4
Trøndelag 64,3 5,2
Nordland 74,8 4,9
Troms og Finnmark 74,4 5,8
Totalt 600,0 6,4


Videre prosess
Departementet jobber nå med å utarbeide regelverk for ordningen. Ut i fra situasjonen til næringslivet er det viktig at fylkeskommunene raskt fordeler midlene til den enkelte
kommune. Vi vil be om at beløpet som tildeles den enkelte kommune legges inn Regionalforvaltning.no 14 dager etter at tildelingsbrevet fra KMD er mottatt. I tillegg vil vi be
om at kommunene tar i bruk regionalforvaltning.no i forvaltningen av midlene. I arbeidet med regelverket vil vi vurdere tildelingskriterier, hva det kan og ikke kan til dels tilskudd til,
videredelegering, dekking av administrasjonsutgifter og rapportering fra kommunene.


Tildelingskriteriene, når fylkeskommunene skal fordele midlene, vil blant annet omfatte arbeidsledighet, og hvor hardt næringslivet i kommunen er rammet av covid19 tiltakene. Vi vil
i det videre arbeidet også gjøre en vurdering av om det er hensiktsmessig å melde ordningen til ESA under gruppeunntakene.


Med hilsen
Anne Karin Hamre (e.f.)
ekspedisjonssjef Ellinor Kristiansen
                                                        seniorrådgiver

-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

 

Oppdragsbrev 2020 Kommunale næringsfond

Tilskudd til Møre og Romsdal fylkeskommune – 42,1 millioner kroner

Tilsagnsnr: 510 015


Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) viser til krisepakke – fase 3 for 2020 jf. Prop. 127 S (2019-2020). KMD følger med dette opp budsjettvedtaket fra Stortinget 19. juni.
Oppdraget kommer i tillegg til oppdragsbrev av 6. januar 2020.

Brevet omfatter et nytt tilskudd på kap. 553, post 61 Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling, øremerket til kommunale næringsfond. Dette er en engangsbevilgning til
kommuner som er hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av virusutbruddet. Departementet tildeler midlene uten krav om tilbakebetaling jf. romertallsvedtak XI Innst. 16
S (2019-2020). Vedlegg 1 viser fylkesfordelingen av rammen på 600 millioner kroner.

Departementet vil utbetale midlene så snart som mulig til samme kontonummer som øvrige midler på kap. 553, post 61.

Bevilgningen til Møre og Romsdal fylkeskommune er 42,1 millioner kroner. Tilskuddet skal gå uavkortet videre til kommunene, og senest 14 dager etter dette brevet er mottatt.
Fylkeskommunene må ovenfor kommunene være tydelig på at midlene raskt må gjøres tilgjengelig for næringslivet.

Mål og tildelingskriterier
Midlene skal gå til kommuner som er hardt rammet av høy arbeidsledighet som følge av covid-19. Midlene skal sette kommunene i stand til å legge til rette for økt aktivitet, sysselsetting og verdiskaping basert på lokale utfordringer, behov og potensial. Ordningen er landsdekkende.

Målgruppen er bedrifter og næringsaktører. Med næringsaktør menes en aktør som tilrettelegger for og/eller gir støtte til næringsutvikling. Midlene skal benyttes til bedriftsrettet
støtte, og til andre næringsrettede tiltak som kommunene mener er viktig for å motvirke negative virkninger av koronavirusutbruddet. Betydningen for arbeidsplasser, verdiskaping
og økonomisk aktivitet skal vektlegges.

Innovasjon Norge har i større grad enn kommunene et apparat som tilbyr kompetanse og nettverk til bedrifter med et nasjonalt og internasjonalt marked. Det er viktig at
fylkeskommunene bidrar til en god arbeidsdeling mellom kommunene og Innovasjon Norge.

Det må være dialog mellom fylkeskommunene, kommunene og Innovasjon Norge, også om regelverket for offentlig støtte.

Kriteriene for måloppnåelse er

a) utvikling i sysselsetting og antall arbeidsplasser og

b) utvikling i verdiskaping og økonomisk aktivitet.

Støtten til bedrifter må gis i tråd med regelverket om offentlig støtte. Bedriftsstøtte kan gis etter reglene for bagatellmessig støtte. Departementet vil også melde inn ordningen under
det alminnelige gruppeunntaket, og kommunene kan da tildele støtte i tråd med innmeldte støttekategorier eller etter reglene for bagatellmessig støtte. Departementet vil ettersende
informasjon om gruppemeldingen.

Tildelingskriterier
Fylkeskommunene skal fordele midlene til kommuner i sitt fylke. Fordelingen skal prioritere kommuner som er, eller står i umiddelbar fare for å bli, særlig hardt rammet som følge av
virusutbruddet. Det kan eksempelvis være vintersportssteder hvor store deler av næringslivet har fått sterkt redusert omsetning på grunn av virusutbruddet, og reiselivsavhengige
kommuner. Dersom kommunene ønsker å benytte midler til utvikling av reiselivsdestinasjoner, er det viktig å benytte eksisterende strukturer, f.eks.
destinasjonsselskapene.

Prioriteringene skal bygge på fylkeskommunenes kunnskap om kommunenes og næringslivets utfordringer og behov. Dette for å gi en god målretting av innsatsen.
Fylkeskommunen kan utøve skjønn i tildeling av midlene. Midlene kan tildeles interkommunale næringsfond etter avtale mellom fylkeskommunen og kommunene.

 

Midlertidig forskrift
Departementet vil utarbeide midlertidig forskrift om tilskudd til kommunale næringsfond somfølge av covid 19-utbruddet. I tillegg vil deler av forskriften for distrikts- og regionalpolitiske
virkemidler gjelde for tildelingen (jf. Lovdata FOR-2018-05-23-747, Forskrift om Kommunal-og moderniseringsdepartementets distrikts- og regionalpolitiske tilskuddsposter forvaltet av
fylkeskommunene). Forskriften skal gjøre det lettere for kommunene, som forvaltere, og søkerne å orientere seg om hvilke regler som gjelder. Forskriften ettersendes fylkeskommunene i begynnelsen av juli.

Midlene kan ikke brukes til å dekke administrasjonskostnader ved forvaltningen av midlene ifylkeskommunene og kommunene.

Det er gjennomført et høringsmøte med fylkeskommunene, Innovasjon Norge og Siva. Forskriften vil publiseres på lovdata.no. I tillegg gjelder Forskrift om virkeområdet for
distriktsrettet investeringsstøtte og regional transportstøtte (jf. Lovdata FOR-2014-06-17-807).

Nærmere om fylkesfordelingen og fordelingsmodellen

Fordelingsmodellen er utformet med en distriktsdel og en landsdekkende del. Distriktsdelen fordeles til fylkeskommunene etter antall innbyggere innenfor virkeområdet for distriktsrettet
investeringsstøtte, med høyere vekting av kommuner som skårer lavt på distriktsindeksen. I tillegg er det en ekstra vekting på 25 pst. per innbygger i tiltakssonen (Finnmark og Nord-
Troms) og en høyere vekting av kommuner etter andel sysselsatte innen reiseliv og turisme. Midlene fordeles 50/50-mellom distriktsdelen og den landsdekkende delen. Den
landsdekkende delen fordeles ved at 40 pst. fordeles likt mellom fylkeskommunene. De resterende 60 pst. av den landsdekkende delen, fordeles etter folketall og andel
arbeidsledige (NAV-tall per mai 2020).


Rapportering og registrering av rammer og tilsagn

Den økonomiske rammen som tildeles den enkelte kommune fra fylkeskommunen, skal legges inn i regionalforvaltning.no senest 14 dager etter at tildelingsbrevet fra departementet
er mottatt.

Kommunene skal ta i bruk regionalforvaltning.no i kunngjøring av tilskuddsmidlene og rapportering. Søker skal sende søknaden gjennom regionalforvaltning.no. Departementet
oppfordrer kommunene til også å bruke systemet i sin saksbehandling. Dette er spesielt viktig i håndtering av saker der det gis tilskudd etter regelverket for offentlig støtte. På
regionalforvaltning.no ligger det et forenklet søknadsskjema for kommunale næringsfond og et redigerbart søknadsskjema. Gitt at kommuner har egne søknadsskjema for kommunale
næringsfond, må kommunene påse at følgende informasjon blir registrert: antall årsverk i bedriften, start og sluttdato for tiltaket/prosjektet og hvorvidt søker har mottatt offentlig støtte
tidligere. Fylkeskommunen skal veilede kommunene i bruken av systemet.

Det er utarbeidet egne forenklede rapporteringskategorier, se vedlegg 2. Registreringene er nødvendige for at departementet skal rapportere inn riktig bruk av tilsagnsmidlene til
Stortinget.

Kommunene har frist til å rapportere til fylkeskommunene 1. februar 2021.

Fylkeskommunene må kvalitetssikre rapporteringen fra kommunene før den sendes departementet. Frist for rapportering fra fylkeskommunene til departementet er 1. mars 2021.


Avslutning
Vi ber fylkeskommunene om å orientere kommunene om innholdet i dette brevet, og ønsker alle lykke til med arbeidet.
Oppdragsbrevet med vedlegg blir lagt ut på departementets nettside.
 
 
Med hilsen
Anne Karin Hamre (e.f.)
ekspedisjonssjef Ellinor Kristiansen
                                                                                                seniorrådgiver
 
------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Tildelingsbrev frå Møre og Romsdal fylkeskommune

 

Ekstraordinær tildeling av kommunale næringsfond 2020

Stortinget har 19. juni 2020 løyvd 600 mill. kroner til kommunale næringsfond. Løyvinga skal gå til kommunar som er hardt råka av høg arbeidsløyse som følgje av covid-19, og skal sette kommunane i stand til å legge til rette for auka aktivitet, sysselsetjing og verdiskaping basert på lokale utfordringar, behov og potensiale.

 

Møre og Romsdal er tildelt 42,1 mill. kroner av denne potten.

Fylkesutvalet har i møte 23.6.20 vedtatt følgjande fordeling mellom kommunane:

 

Kommune

Næringsfond tildelt 2020, kroner

Kristiansund

 

2 325

823

Molde

 

2 435

301

Ålesund

 

3 997

953

Vanylven

 

1 288

863

Sande

 

1 262

795

Herøy

 

2 018

667

Ulstein

 

2 005

594

Hareid

1 870

644

Ørsta

1 595

163

Stranda

1 544

735

Sykkylven

 

1 968

001

Sula

 

1 734

960

Giske

 

1 701

262

Vestnes

 

1 624

568

Rauma

 

1 461

763

Aukra

 

1 304

440

Averøy

 

1 395

003

Gjemnes

 

914

471

Tingvoll

 

930

207

Sunndal

 

 1089

596

Surnadal

 

1 045

248

Smøla

 

895

436

Aure

 

949

361

Volda

 

1 781

175

Fjord

 

1 266

292

Hustadvika

 

1 692

680

Møre og Romsdal

42

100

000

 

Fordelinga er gjort etter følgjande kriterium:

  1. Fast grunnbeløp på 810 000 kroner til alle Det vert tildelt næringsfond til alle kommunane. Det vert heller ikkje gjort avkorting av tildeling til dei kommunane som har kraftfond eller andre typar næringsfond i eigen regi. Eit relativt høgt grunnbeløp per kommune tek høgde for at covid-19 råkar alle, og vil også bidra til at dei at små distriktskommunane vert prioritert med ein relativt høg andel.

  2. Fordeling etter innbyggjartal

    Det er stor skilnad på innbyggjartalet i kommunane i Møre og Romsdal. For å ta omsyn til dette er 25 prosent av fylkespotten fordelt etter kor stor del av folketalet i fylket som bur i kommunen. Dette blir lagt oppå grunnbeløpet.

  3. Fordeling etter andel heilt og delvis ledige Covid-19 har gitt akutte utslag på tal heilt og delvis arbeidsledige i fylket. I tillegg til dei direkte verknadane av stenginga av samfunnet, gjev den globale konjunkturnedgangen med låg oljepris kraftige utslag i mange kommunar og lokalsamfunn, både på kort og lengre sikt. Denne tildelinga av næringsfond skal vere eit svar på det, og difor er 25 prosent av ramma fordelt etter tal på heilt og delvis arbeidsledige for juni 2020.

Dette er ei eingongsutbetaling til kommunane. Ubrukte midlar kan overførast til neste år utan krav om tilbakebetaling.

Reglar for forvalting og bruk av kommunale næringsfond 2020

Denne tildelinga er eit ekstraordinært tiltak som følgje av covid-19 utbrotet, og dei verknadane restriksjonane har hatt. Kommunane kan difor sjå vekk frå retningsliner for dei ordinære kommunale næringsfonda, som fylkeskommunen sist ga påfyll til i 2019.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laga ei midlertidig forskrift om tilskot til kommunale næringsfond som følgje av covid-19-utbrotet. Denne kan lesast her: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-06-30-1437?q=n%C3%A6ringsfond.

Hovudpunkta i den midlertidige forskrifta er:

  • Formålet er å legge til rette for auka aktivitet, sysselsetjing og verdiskaping
  • Det kan gjevast tilskot til bedrifter, og til aktørar som legg til rette for næringsutvikling (unntaksvis til kommunane sjølve).
  • Ved vurdering av søknadane skal kommunane legge vekt på:
    • Om tiltaket treff formålet med ordninga
    • I kor stor grad tiltaka vil motvirke utfordringar skapt av covid-19-utbrotet
    • Kor raskt tiltaket kan settast i gang
  • Som hovudregel skal tilskotet avgrensast til 50 prosent av kostnadsoverslaget, men unntaksvis kan det innvilgast inntil 75 prosent tilskot.
  • Alle søknader og tildelingar skal gå gjennom regionalforvaltning.no
  • Ordninga følgjer reglar i forskrift om distrikts- og regionalpolitiske virkemiddel om utlysing, saksbehandling, klage, kontroll m.m.
  • Tilskot skal utbetalast etterskotsvis, men inntil 15 prosent kan bli betalt ut ved oppstart
  • Kommunane kan delegere saksbehandlinga til andre rettssubjekt, der dette er formalisert i ein avtale.

Så lenge ein ikkje går ut over reglane i denne forskrifta, kan kommunane bruke retningsliner og prioriteringar for sine eksisterande næringsfond også for denne ekstraordinære tildelinga. Kommunane kan altså legge denne potten inn i etablerte fond, men legg merke til at saksbehandling må skje i regionalforvaltning.no. Det er utarbeidd eigne søknadsskjema for næringsfond i regionalforvaltning.no.

Kommunale næringsfond må samordnast med andre støtteordningar

Det er avgjerande at tildeling frå desse kommunale næringsfonda blir vurdert opp mot andre støtteordningar som bedriftene kan søke på. Dei to viktigaste er hoppid.no-midlane, som kommunane sine hoppid.no-kontor forvaltar, og Innovasjon Norge sine virkemiddel.

Hoppid.no-midlane skal gå til å avklare om ei nyetablert bedrift sin forretningside er liv laga, og til å kome i gang med å teste marknaden. Dette er eit lavterskel-tiltak, gjerne den første støtta ei nystarta bedrift kan få. Kommunane må sørge for at kommunale næringsfond ikkje vert brukt til dette formålet, så lenge det er hoppid.no-midlar tilgjengeleg. Fylkeskommunen sin kontaktperson for hoppid.no-midlane er rådgivar May Britt Roald, tlf. 71 28 03 47 / 466 96 382, epost: may.britt.roald@mrfylke.no

Innovasjon Norge har ei rekkje ulike ordningar retta mot bedriftene. Vi må unngå at kommunale næringsfond konkurrerer med desse. Dersom tiltaket er kvalifisert for støtte frå Innovasjon Norge skal søknaden rettast dit først. For å kunne gjere desse vurderingane er det viktig at kommunal saksbehandlar har tett kontakt med Innovasjon Norge. Det er innovasjonsrådgivar Alfred Øverland som er Innovasjon Norge sin kontaktperson i slike saker. Han er å treffe på tlf. 71 19 14 10/992 74 900, eller på epost: alfred.overland@innovasjonnorge.no .

Regelverk for offentleg støtte gjeld for alle tildelingar til bedrifter

Støtte til bedrifter må bli gitt i tråd med regelverket om offentleg støtte. Fylkeskommunen rår til at tilskot vert gitt som bagatellmessig støtte. Bedrifter kan motta inntil 200 000 euro av dette, over ei løpande treårsperiode. Hugs at bedriftene må informerast ved tildeling om at dette er bagatellmessig støtte.

Om bedrifter står i fare for å motta for mykje bagatellmessig støtte, er det høve til å gje støtte under det alminnelege gruppeunntaket (GBER). Ta kontakt med rådgivar Kim Tornes i fylkeskommunen på tlf. 71 28 03 45, eller epost: kim.tornes@mrfylke.no , for rettleiing om dette er aktuelt.

Eigeninnsats kan godkjennast som bedrifter sin eigendel av finansieringa. Eigne arbeidstimar kan prisast med inntil 700 kroner per time.

Utbetaling: Tilskot skal betalast ut etterskotsvis, mot dokumentasjon av påløpte kostnader. Inntil 15 prosent av tildelt tilskot kan betalast ut som forskot dersom der er nødvendig for å kome i gang med prosjektet. 25 prosent skal haldast att, og kan først bli utbetalt når søkar har sendt inn sluttrapport og avslutta prosjektrekneskap. For tilskot over 200 000 kroner skal tilskotsmottakar sende inn revisorgodkjent prosjektrekneskap, alternativt godkjent av rekneskapsførar dersom verksemda ikkje er revisjonspliktig.

Søknadsfrist? Kommunale næringsfond skal lysast ut som ei støtteordning, men kommunane bestemmer sjølve om ein vil ha søknadsfrist, eller om ein tek imot og handsamar søknader løpande.

Tildelingsbrev: Kommunen skal sende tildelingsbrev til kvar enkelt tilskotsmottakar. Tildelingsbrev skal innehalde:

  • Formål, dvs. kva tiltak tilskotet skal brukast til
  • Tilskotsbeløp, med avgrensing av tilskotsandel
  • Informasjon om kva type støtte som er gitt (f.eks om det er gitt bagatellstøtte)
  • Utbetalingsvilkår
  • Vilkår for bruken av tilskotet og eventuell frist for mottakar til å akseptere vilkåra
  • Krav til rapportering
  • Informasjon om kontrolltiltak som kan bli iverksett
  • Informasjon om klagerett

Fylkeskommunen vil utarbeide forslag til mal for tildelingsbrev.

Vi viser forøvrig til paragraf 5 - 10 i «Forskrift for distrikts- og regionalpolitiske virkemidler»

Rapportering skjer via fagsystemet regionalforvaltning.no. Det er eit krav at all saksbehandling for 2020 skal vere ferdig innan 15. januar 2021.

For hjelp til bruk av regionalforvaltning.no: Ta kontakt med rådgivar Kim Tornes i fylkeskommunen på tlf. 71 28 03 45, eller epost: kim.tornes@mrfylke.no

 

Med helsing

Eivind Vartdal Ryste                                                                            Kim Tornes

ass. regional- og næringssjef                                                              rådgivar

 
 

 

Støtteordninger


Flere utvalg på støtteordninger
De siste ordningene innen